Jeg er glad for at det nå åpnes for gudstjenestefellesskapet igjen- endelig! Jeg har møtt noen underveis, de siste månedene og snakket med dem, og jeg vet at mange har savnet fellesskap – det å være sammen med andre.
Her er det plass til deg, skrev jeg da jeg inviterte til gudstjenesten på facebook i går – og det er ikke noe reklamegrep, altså. Det er en dyp overbevisning for meg og det er begrunnet i hvordan Jesus møtte mennesker, så klart.
Fortellingen Solveig Elisabeth leste i stad er jo et av mange spor som er bevart som gjør dette tydelig for oss. Her blir vi invitert inn i et rom der det foregår et middagsselskap. I Fariseeren Simons hus. Hvordan var det der? Vi kommer inn i et hus til en som har innflytelse og posisjon og er en vel ansett mann. Kanskje det er liksom byens herreklubb vi kommer inn i her? For Jesus gikk dit også. Han gikk ikke bare til de spedalske og utstøtte og forhatte og fattige, han gikk til alle.
Men det hendte jo at de utstøtte kom etter ham da. Slik som i denne fortellingen. For det skjer noe pinlig. En kvinne kommer inn og på en måte «utagerer». Hun kaster seg til Jesu føtter, vasker, tørker med håret, salver. Alle tenker sitt, også Simon («hun burde skamme seg»!). Alle blir pinlig berørt. Det er tydelig at flere vet om hvem hun her. Flere peker med fingeren og rynker med nesa. Og kanskje hun er så vant med det. Vant med å bli definert på grunn av sin historie.
Den store overraskelsen er jo hvor kompromissløst Jesus stopper det. Og hvordan han vender speilet mot dem som tilsynelatende er de rene rundt dette bordet. Skammen som de prøver å påføre henne, påfører han dem.
«Hennes mange synder er tilgitt og derfor viser hun stor kjærlighet». Jeg vet ikke hva denne kvinnen har opplevd, hvordan hun ser på seg selv og hva de såkalte syndene hennes består i. Jeg vi være forsiktig med å dømme. Men det er tydelig at hun har møtt Jesus og han har gitt henne følelsen av at hennes liv begynner på nytt nå. Hvor ellers skulle motet hennes og hengivenheten hennes komme fra?
Det er plass til deg, her sier Jesus. «Din tro har frelst deg!» sier han. Og «gå i fred».
Slike møter med Jesus skapte et nytt bilde av hvem Gud er og slike møter kostet dyrt. Vi er i fastetiden, på vei mot påske. Vi vet at de mektige ikke tålte Jesu konsekvente kjærlighet i lengden. Det var med på at Jesu liv på jorden endte på korset. Men fortellingen om en Gud som bekrefter menneskers verdighet og har rom for alle tok ikke slutt. Den fortsetter helt til den dag i dag. Og vi er med på å fortelle den videre,
Derfor må vi, som kirke strekker oss etter å skaffe plass til alle i våre hus og på våre stoler, tenker jeg. Der for skal vi kjempe for menneskers verdighet og håp. Amen.
Du kan lese bibelteksten her: https://bibel.no/nettbibelen/kirkearets-tekster